Italia, mars 2020: Ett menneske dør av COVID-19 annet hvert minutt.
På en annen planet befinner det seg et folk som synes det er kjipt med Korona og alt det der, men mye verre er det at de ikke får dra på hytta. Voksne mennesker står opp og argumenterer med at nei, de skal ikke bli syke, de skal ikke være til last for det lokale helsevesen, bare de får dra på hytta så skal de drikke sin pils i fred.
I Italia får folk ikke ta farvel med sine døende familiemedlemmer. I Norge er det savnet etter hytta som driver folk fra forstanden. Og våre ministere, som alle har det til felles at de har langt mer alvorlige bekymringer enn dekningsforholdene på påskefjellet, de må bruke tid på å snakke om hytteforbudet som de har vært nødt til å innføre.
Nå forsøker folk å melde flytting til hytta, for å ikke spolere påsken. Dermed utløser de ressurser til saksbehandling, for det sitter jo noen byråkrater på hjemmekontor som må avslå slikt sludder. Hvor dum går det an å bli?
Er hytteforbudet riktig? Det vet ikke jeg, men det vet heller ikke lederen for Norsk Hytteforbund. Man kan saktens argumentere med at myndighetene ikke har hatt tilstrekkelig gjennomtenkte planer for en slik situasjon som vi har havnet i, og det skal tidsnok bli tid til å evaluere måten Korona-krisen ble håndtert på i Norge. Men hvis det viser seg at hytteforbudet var den største feilen Regjeringen begikk disse månedene, tror jeg vi alle kan prise oss lykkelige.
Selv belager jeg meg på den første hjemmepåsken jeg kan huske. Påske er for oss synonymt med sesongåpning av Skogsholmen, og årets første bad for små og de tøffeste av de store. At påskeharen denne gang må hoppe rundt i Sandnessjøen i stedet, tror jeg imidlertid skal gå bra. Da er det viktigere at vi berger våre kjære og er klare for nye eventyr når vi har fått ryddet dette elendige viruset av veien.
Avslutter med et bilde, selvfølgelig fra hytta eller deromkring. Disse dagene kommer heldigvis tilbake! Det må vi ikke glemme.
På en annen planet befinner det seg et folk som synes det er kjipt med Korona og alt det der, men mye verre er det at de ikke får dra på hytta. Voksne mennesker står opp og argumenterer med at nei, de skal ikke bli syke, de skal ikke være til last for det lokale helsevesen, bare de får dra på hytta så skal de drikke sin pils i fred.
I Italia får folk ikke ta farvel med sine døende familiemedlemmer. I Norge er det savnet etter hytta som driver folk fra forstanden. Og våre ministere, som alle har det til felles at de har langt mer alvorlige bekymringer enn dekningsforholdene på påskefjellet, de må bruke tid på å snakke om hytteforbudet som de har vært nødt til å innføre.
Nå forsøker folk å melde flytting til hytta, for å ikke spolere påsken. Dermed utløser de ressurser til saksbehandling, for det sitter jo noen byråkrater på hjemmekontor som må avslå slikt sludder. Hvor dum går det an å bli?
Er hytteforbudet riktig? Det vet ikke jeg, men det vet heller ikke lederen for Norsk Hytteforbund. Man kan saktens argumentere med at myndighetene ikke har hatt tilstrekkelig gjennomtenkte planer for en slik situasjon som vi har havnet i, og det skal tidsnok bli tid til å evaluere måten Korona-krisen ble håndtert på i Norge. Men hvis det viser seg at hytteforbudet var den største feilen Regjeringen begikk disse månedene, tror jeg vi alle kan prise oss lykkelige.
Selv belager jeg meg på den første hjemmepåsken jeg kan huske. Påske er for oss synonymt med sesongåpning av Skogsholmen, og årets første bad for små og de tøffeste av de store. At påskeharen denne gang må hoppe rundt i Sandnessjøen i stedet, tror jeg imidlertid skal gå bra. Da er det viktigere at vi berger våre kjære og er klare for nye eventyr når vi har fått ryddet dette elendige viruset av veien.
Avslutter med et bilde, selvfølgelig fra hytta eller deromkring. Disse dagene kommer heldigvis tilbake! Det må vi ikke glemme.
Kommentarer
Legg inn en kommentar