Italia, mars 2020: Ett menneske dør av COVID-19 annet hvert minutt. På en annen planet befinner det seg et folk som synes det er kjipt med Korona og alt det der, men mye verre er det at de ikke får dra på hytta. Voksne mennesker står opp og argumenterer med at nei, de skal ikke bli syke, de skal ikke være til last for det lokale helsevesen, bare de får dra på hytta så skal de drikke sin pils i fred. I Italia får folk ikke ta farvel med sine døende familiemedlemmer. I Norge er det savnet etter hytta som driver folk fra forstanden. Og våre ministere, som alle har det til felles at de har langt mer alvorlige bekymringer enn dekningsforholdene på påskefjellet, de må bruke tid på å snakke om hytteforbudet som de har vært nødt til å innføre. Nå forsøker folk å melde flytting til hytta, for å ikke spolere påsken. Dermed utløser de ressurser til saksbehandling, for det sitter jo noen byråkrater på hjemmekontor som må avslå slikt sludder. Hvor dum går det an å bli? Er hytteforbudet rikt