Om budsjettarbeid (og veien videre fra kanten av stupet)

 F or 11. gang har jeg tatt fatt på den mest trøstesløse delen av den politiske samfunnsdugnaden. Jeg tenker på budsjettprosessen.

Hvis man ikke vet at man har passert kanten av stupet, kan man vel ikke falle ned?

Felles for alle disse prosessene, er at de har startet med en beksvart virksomhetsbeskrivelse signert en stadig gråere rådmann. Ved hjelp av mer eller mindre presise analogier har kommunestyret blitt fortalt at vi sitter i salongen på Titanic, vi har fått høre at gjeldsbølgen nærmet seg så mye at daværende ordfører gikk rett ut og kjøpte seg en oppgradert paraply, og vi har fått referert at vi befinner oss på kanten av stupet. Hvert år stadig lenger ut.

Daværende ordfører Langø iført en paraply dimensjonert for kommende gjeldsbølger.

Mitt spørsmål etter 11 år må kanskje være følgende: Hvor langt ut på stupet er det mulig å komme før vi ramler ned? For vi ramler jo aldri ned. År etter år behandler vi regnskap og konstaterer at det gikk bra denne gangen også. Hver gang viser det seg at administrasjonens konservative prognoser var for defensive, og hvert år ser vi at estimatene over forbruk fra disposisjonsfond viste seg å være "worst case scenario". Til og med noen store, uforutsette multi-millionposter har vi klart å håndtere fra vår posisjon ytterst ute på et stup. Bortsett fra at jeg iblant skulle ønske vi faktisk fikk se disse pengene som synes skjult og gjort utilgjengelig som disponible midler, så er jeg jo glad for at en ansvarlig og sober administrativ ledelse fungerer som motvekt til elleville politikere som helst vil bruke penger de ikke har. Men iblant gir dette seg litt spesielle utslag.

I årets budsjett foreslår rådmannen blant annet stengning av badetilbudet for publikum i ukedagene. Altså intet folkebad tirsdag-fredag (mandag er allerede stengt). Dette skal spare inn kr 500 000,- eller 0,7 promille av kommunens samlede budsjett. Det tilsvarer distansen mellom Stokka lufthavn og Tjøtta av en biltur som skal gå jorden rundt.

Er det virkelig umulig å finne en brøkdels promille noe annet sted? Rådmannen skjønner naturligvis at politikerne absolutt ikke kommer til å vedta et så idiotisk kutt. Men han setter politikerne i en situasjon hvor de allerede ved inngangen til budsjettarbeidet befinner seg med ryggen mot veggen, og med en jobb som handler om å finne småpenger for å fjerne uaktuelle kutt i stedet for å finne midler å bruke på utvikling og realisering av politisk vilje.

På samme måte kan jeg omtale en rekke andre kutt som blir foreslått. Hvert år får vi høre representanter fra administrasjonen peke på at politikerne ikke vedtar penger til veivedlikehold, eller, nå - lyspærer til gatelyktene. Men hvor mange ganger har administrasjonen selv anbefalt disse tiltakene? Hvordan kan de forvente at politikerne klarer å finne penger til alle de tiltak de selv ikke ser noen mulighet til å prioritere? Høyre har senest for et par år siden vært nødt til å sette opp merking av fotgjengerfelt som en egen post i budsjettbehandlingen, for at det skulle gå tydelig nok frem at ja, denne mest grunnleggende trafikksikkerheten skal prioriteres. Budsjettarbeidet skulle vært en politisk/administrativ arbeidsgruppe hvor man ser på konstruktive muligheter for å utvikle kommunen positivt. I stedet sitter politikerne og pisker seg selv med valg mellom vonde kutt og enda verre kutt. Og legger de ned pisken et øyeblikk, er rådmannen snar til å rappe til med noen reale sveip: "Skal vi legge ned barnehagen på Tjøtta, eller skal vi nøye oss med å fjerne ungdomstrinnet på skolen der?"

Høyre har de siste årene skrytt av et godt budsjett-samarbeid med posisjonen, og jeg vil fortsette å si at ordfører Talseth og varaordfører Wiig med partifeller har vært konstruktive og rause. Det er ingen selvfølge at Høyre med sine to representanter får være med på å prioritere saker som er viktige for oss, men jeg håper dette fortsetter også i årene som kommer. I år som i tidligere år er vi svært opptatt av ny idrettshall, og dette arbeidet har nå kommet så langt at vi er der at vi etter Høyres syn kan gi et endelig ja til prosjektet. Idretten har jobbet knallhardt med finansiering, og næringsliv og bidragsytere har kjent sin besøkelsestid. Slikt må det bli resultater av. Videre er vi som posisjonen opptatt av utvikling av kommunen, vi ønsker å gjeninnføre fritak fra eiendomsskatt for nybygg og vil at det skal bli lettere å skaffe seg boligtomter i Alstahaug kommune. Asfalteringen av uasfalterte gater som har skjedd de siste årene er det Høyre som har ivret for, og dette vil vi ha mer av. Ikke minst vil vi også ruste opp friarealer og løkker, og satse mer på gang- og sykkelveier.

Alt dette arbeidet kommer på toppen av innsatsen som må legges ned simpelthen for å reversere kuttene rådmannen selv foreslår, men kjenner vi den kommuneøkonomiske tyngdekraften rett flytter kanten av stupet seg også lenger ut etter hvert som vi beveger oss. Så til neste år får vi nok nye dommedagsprofetier og beskrivelser av manglende fast grunn under føttene, etterfulgt av en pinefull budsjettprosess ledsaget av bekymringer det heller ikke neste gang blir noe av. Og sånn går no åran.